I dag fikk jeg behov for å snakke om reisen min som veganer. Det har ikke alltid vært sånn. I det meste av livet mitt har jeg vært veldig glad i kyllingvinger, jo sterkere jo bedre. Og siden jeg kommer fra «taco-land» var jeg ekstremt glad i alle typer tacokjøtt. Biff, sau, svin og kalv.
I dette innlegget skal jeg fortelle hvorfor jeg endret matvanene mine.
BEGYNNELSEN
Denne delen av historien kommer til å virke litt sprø. For fem år siden deltok jeg i et meditasjonsarrangement da jeg bodde i Cancun. Det var en hel dag der vi skulle lære primært om konglekjertelen, som finnes i alles hjerner. Den produserer melatonin som regulerer og påvirker døgnrytme (ja, alle disse rare ordene måte jeg google på norsk, man lærer ikke dem på voksenopplæringen). I praksis er kjertelen utsatt for å bli forkalket gjennom usunne matvaner i det meste av livet vårt, med mindre man aktiverer den med noen forskjellige meditasjonsteknikker og yoga. (Huff, dette er vanskeligere å forklare enn jeg hadde trodd).
Uansett, etter at vi hadde hørt på mange forelesninger i løpet av dagen, begynte vi en intens meditasjon. Kort sagt, noen dager etter, mens jeg spiste en av mine favorittkyllingretter på den tiden, fikk jeg en sterk følelse av ubehag ved å spise kjøtt generelt. Det skjedde plutselig og uventet.
Der begynte en læringsprosess, jeg ante ikke hva som skulle være det neste skrittet. Hvordan spiser de som ikke spiser kjøtt? Var jeg vegetarianer nå, eller?
Takk og pris finnes alt på nettet. I seks måneder levde jeg som vegetarianer. Det var egentlig ikke så vanskelig, tross alt. I Mexico er å handle matvarer ganske billig. Jeg pleide å handle mange grønnsaker, frukt, urter, laks, pasta, brød osv. en gang i uka. Alt var nesten normalt, bortsett fra kylling og biff. Å spise på restaurant var ikke vanskelig heller.
I løpet av prosessen lærte jeg mye om dyrelandbruk, særlig i USA og Latin-Amerika, mer enn jeg skulle ha ønsket. Jo mer jeg forsket, jo tristere ble jeg pga dyremishandling. Det jeg så på dokumentarene, satte spor i meg. En ting førte til det andre, og snart sluttet jeg å spise all mat av animalsk opprinnelse. Det var det åpenbare valget for meg.
RÅ VEGAN-LIVSSTIL
Dette høres stilig ut, men det var fordi jeg ikke hadde noe peiling, at jeg begynte å spise rå mat. Hvordan burde jeg «lage mat» basert bare på planter? Vanlig pasta og noen brød inneholder jo melk og egg. Det var en stor utfordring.
I noen måneder spiste jeg bare salater (alle typer som finnes), masse frukt, smoothier, nøtter, rå grønnsaker, røtter, tortillas og frø. Det var ikke kjedelig da, man kan finne mange oppskrifter på nettet. Jeg anbefaler Pinterest.
På den tiden fant jeg ut at for å lykkes med et sånt liv, trenger man mange krydder, ferske urter og lime, alltid lime.
Etter hvert innså jeg at å ha et rå-vegansk kosthold påvirket hele kroppen min på en positiv måte, men senere har jeg også spist mye stekt, kokt og bakt mat.
Sakte men sikkert lærte jeg å lage mat ved å introdusere alle slags bønner, korn, og såkalt supermat som quinoa, bulgur, bokhvete, chia frø, cous cous, og belgfrukter. Jeg lærte å steke tofu slik at det får noe smak, og til og med en slags «biff» laget med portobellosopp.
GLUTENINTOLERANSE
Noen år har gått og nå er det litt annerledes. Nå må jeg sørge for at alt jeg spiser også er glutenfritt. En blodprøve som jeg tok hos fastlegen i 2018 viste at jeg hadde glutenintoleranse.
Jeg gjør et unntak fra mitt veganske kosthold. Når vi reiser til hjembyen min, Poza Rica, spiser jeg ost som er laget av bønder lokalt, ost som ikke selges på butikker, men som er levert av de bøndene selv. Det et er jo noe nostalgisk ved maten fra stedet jeg vokste opp. Og dette er jo et bevisst valg.
Heldigvis finnes det mange veganske og glutenfrie produkter på markedet nå for tiden, og det er stadig flere bedrifter som driver med å skape nye plantebaserte produkter i Skandinavia.
Hjemme spiser vi sunn mat laget fra bunnen. Anders og jeg er veldig glad i å lage mat.
Jeg tar blodprøve en gang i året for å sjekke at kroppen har alt jeg trenger, og heldigvis har resultatene vært bra.
DU BESTEMMER SELV
Til slutt vil jeg si at å endre matvaner må være en avgjørelse som kommer fra det indre. Ingen kan tvinge deg. Det er ikke «en trend». Det må være noe som har blitt et prinsipp for deg. Min erfaring i Norge har vært veldig positiv når det gjelder mat. Mannen min og familien hans sørger alltid for at det finnes mat for meg når vi feirer noe eller når vi drar på hytta. Svigermora mi har til og med bakt veganske kaker og muffins. Det er jo uvurderlig, så tusen takk til alle dere både i Lundamo og i Trondheim.
Bare spis det du er glad i!
Takk for nå.
♥ Kenia
Mitt Sted 
😍
LikeLike