Hei alle sammen! Jeg har ikke skrevet noe i det siste. Sommeren er over, og den største nyheten var at jeg fikk plass på Universitetet i Oslo, så nå har jeg begynt å studere en årsenhet i spansk.
Dette er en hel ny verden for meg! Tenk på det. Sist gang jeg gikk på Universitetet var fra 1997 til 2001 (bachelor). Deretter en spesialisering fra 2002-2003. Det er for 17 år siden! Da var det ikke mye teknologi, og de fleste jeg studerer med nå, var akkurat født. Merkelig.
Det stemmer at vi som har spansk som morsmål, ikke kan alt når det gjelder grammatikk og sånne ting. Og i tillegg til språk, handler årsenhet mye om litteratur, kultur og historien i den spansktalende verden, både i Spania, Latin-Amerika og til og med USA, som har et stort spansktalende samfunn nå for tiden. Alt er jeg kjempe interessert i.
Planen er å fortsette med PPU etter å ha fullført årsenhet. Hvorfor? Det er mange grunner. I begynnelsen ville jeg fortsette med å videreutvikle norsken min. Deretter kom Covid, og da tenkte jeg at det ville vært mest fornuftig å få bruke mine egne og mest naturlige evner, nemlig spansk.
En annen grunn er at det er stort behov for spansklærere. Og da, etter at jeg hadde analysert situasjonen sammen med Anders, bestemte jeg for å søke på et fag som, sammen med praktisk-pedagogisk utdanning, gir undervisningskompetanse for både ungdomsskole og videregående skole.
En siste grunn er at jeg må være veldig realistisk. Utdanningen min fra Mexico er i kommunikasjonsvitenskap, og det kreves perfekt norsk for å kunne jobbe som kommunikasjonsrådgiver her i Norge, som er det jeg jobbet med i Mexico i mange år. Dette vet jeg nå etter å ha sendt mange søknader. Jeg jobbet også som eiendomsmegler i Mexico, men det er enda vanskeligere å jobbe som det i Norge.
Da blir det spansk, da! Totalt er det seks emner som gir 60 studiepoeng som er delt mellom høst og vår. I tillegg har jeg meldt meg på et norsk emne ved UiO også: Norsk uttale i et fremmedspråks perspektiv. Det høres veldig vanskelig ut, men jeg må finne en måte å fortsette med noe norsk, slik at jeg ikke glemme det jeg lærte på voksenopplæringen.
Seminarene og forelesningene foregår på zoom, så jeg kan gjøre alle studiene hjemmefra. Det er jo litt rart. Noen av elevene vil ikke samarbeide i det hele tatt, deres video og lyd er alltid av. Så jeg mener at den nye normaliteten har mange fordeler, men samtidig har det mange ulemper.
På den andre siden er lærerne veldig positive og flinke. De er bevisst at ikke alle behersker spansk på et så høyt nivå, men de er tålmodige mot alle.
I dag leste jeg et innlegg på sosiale medier, av en meksikansk venninne som bor i Nederland, og som jeg jobbet sammen med i Cancun i mange år. Som til og med snakker fire språk, inkludert nederlandsk. Hun skrev: «De siste 14 årene av arbeidslivet mitt betyr ikke noe her». Jeg vet akkurat hvordan hun føler seg, og kjenner mange innvandrere som ikke har klart å finne en relevant jobb. Det er jo litt trist. Vi (inkludert Anders) trodde at det ville vært lettere. Men dette er ikke en klage, dette er viktig å erkjenne, slik at man kan ta en klok avgjørelse.
Derfor måtte jeg begynne å bane en ny vei! Det er aldri for sent. I de første seminarene har jeg allerede lært så mange nye ting, og i tillegg er jeg forelsket i bøker. Dette er jo en stor mulighet for meg. En meksikansk spansklærer er på gang i Norge!
«Det er omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv»
-Nils Kjær
Håper dere ha en fin høst!
Kenia
Mitt Sted 